Bergen kan lære nettverking av Afrika

Av Mette Anthun
Elfenbenkysten kan skryte av å være best både i fotball – og- på likestilling i Afrika.
-Nasjonens selvtillit har fått seg en skikkelig boost, det siste året, sier Afrika-kjenner, forfatter og journalist Guri Charlotte Wiggen.
Landet topper nå OECDs likestillingsindeks på kontinentet. Wiggen tror suksesshistorien kan å gi inspirasjon til flerkulturelle kvinner i Bergen.
Høsten er tid for en varm, god kopp sjokolade. Sjansen er stor for at kakaoen du drikker i Norge, er produsert av et selskap med en kvinnelig leder. Elfenbenkysten er verdens største produsent av kakaobønner.
- Fremsnakking og nettverking har vært helt avgjørende for at Elfenbenkysten topper OECDs likestillingsindeks i Afrika, sier Guri Charlotte Wiggen. Hun viser til at veien dit har vært spennende og bevisst.
Ifølge resultatene av SIGI 2023 (Social Institiutions and Gender Index) får Elfenbenkysten en poengsum på 17,3 (dårligst er 100 poeng) mens i resten av Afrika er snittet ca. 40. Landet slår hårfint USA (19,1) og Brasil (21,6) Denne rapporten viser hvordan det står til med kjønnsbalansen i verden, og den vurderer likestilling opp mot FNs bærekraftmål.

Ny bok
Wiggen har nylig utgitt boken “Hvordan blir stjerner født?» («Comment naissent les etoiles»). Boken har hun skrevet sammen med Elfenbenskystens «likestillingsarkitekt» og spesialrådgiver for likestilling i regjeringen, Euphrasie Kouassie Yao. Boken viser nettverking fra innsiden. Historien om satsing på likestilling vekker oppsikt og blir applaudert både av FN og i Afrika-unionen.
-Det er imponerende hva landet har fått til. I 2011 tok presidenten selv, Alassane Ouattara, initiativ til å få kvinner inn i politikken og i høyere stillinger. Det har vist seg å være smart.
I dag er Elfenbenkysten ett av de rikeste landene i Afrika, forteller Wiggen. Hun mener dette må sees i sammenheng med at landet har fått tusenvis av flere nye, dyktige, kvinnelige toppledere.
Hun er heller ikke i tvil om at kvinnenettverk skaper suksess. I dag er 17 000 kvinner med i nettverket kalt COCOFCI.
Wiggen skryter av forfatterkollega Yao. – Hun har kjempet for likestilling i over 30 år. Hun har vært likestillingsminister selv og har klart å få flere kvinner inn i politikken og i andre lederstillinger.
En klar plan
Elfenbenkysten er annerledeslandet. Det grenser til både Mali, Ghana, Burkina Faso og Liberia – der er situasjonen en annen enn i kystlandet.
Den gradvise økningen av kvinnenettverk setter fart i økonomien, sier Wiggen.
-Nettverket oppstod i 2011. I dag finnes blant annet en database med CV-er til tusenvis av kvinner med ulike utdannings- og erfaringsnivå. Kvinnene løfter hverandre opp og frem.
-Kvinner er kvinner best. Det gamle ordtaket kvinner er kvinner verst, kan vi kaste i søpla, sier Wiggen, som selv har gender som nisje.
Bergen kan lære
Bergens flerkulturelle kvinner har en god del å lære av Elfenbenkystens måte å tenke på, skal vi tro forfatteren og journalisten.
-Bergen kan gå sammen om å danne et skikkelig nettverk i byen. Det vil ha en veldig positiv effekt på de flerkulturelle damene. Når kvinnene får mer troen på seg selv, øker mulighetene for å få bedre jobber.
De kan dele sin kompetanse innen kommunikasjon, selvutvikling, motivasjon, lage CV-er. Dette kan raskt øke kvinners mulighet til mer synliggjøring.

Hva med fremsnakking – i praksis?
-Vær raus med å kommentere positivt på sosiale medier. Snakk om det de er stolt av til venner og kjente, og si hyggelige ord om andre kvinner i møte med mennesker ansikt til ansikt. Anbefal hverandre. Gjør døren høy og bred til de som ønsker å delta i nettverket, sier Wiggen.
Men er ikke norsk hverdagsrasisme elefanten i rommet her?
-Det kan man kanskje si, men motgift til rasisme er å synliggjøre kompetanse. Flerkulturelle kvinner blir ofte dobbeltdiskriminert, både fordi de er kvinner og har et «rart» etternavn. Men nettverk og kompetanse er avgjørende for å få en bra jobb. Kompetanse gjelder uansett alder, kjønn, bakgrunn og etnisitet.
Ulikheter er bra
Nettverket i Elfenbenkysten består av kvinner fra et utall etniske grupper. Politisk og religiøs bakgrunn spiller heller ingen rolle – alle som vil, får komme inn. Her er det bare én ting som gjelder ifølge Wiggen:
Unity in the Diversity.