Fra tulipaner til fjorder

Av Francine Mbanza Jensen, Stian Jacobsen og Lucas Stensønes

Da Rieneke Schilperoort byttet ut flate landskap og tulipaner med dype fjorder og ruvende fjell, startet en reise som ikke bare handlet om et nytt land, men om nye perspektiver. Fra små kulturkollisjoner til å finne skjønnheten i kontrastene.

Rieneke husker tydelig sin første dag i sitt nye hjem. Det var tidlig høst, fjellene var dekket av et lett slør av tåke, og luften var skarp og klar.
– «Jeg ble umiddelbart slått av hvor vakkert det var her. Fjordene, skogene og stillheten – alt var så annerledes. Jeg tenkte: ‘Dette er som et eventyr.’ Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at livet her også ville by på utfordringer.»

Fra det flate, åpne landskapet hun var vant til i Nederland, befant hun seg plutselig i et land der både naturen og kulturen kunne virke overveldende.

– «Jeg visste jo at folk her var litt mer reserverte, men jeg var ikke forberedt på hvor stille det kunne være i begynnelsen,» forteller hun med et smil. «I mitt hjemland er det vanlig å hilse på fremmede, småprate i køen eller invitere nye bekjente hjem. Her tok det litt tid å bli kjent med folk.»

En av de største overgangene for Rieneke var arbeidskulturen. Mens hun var vant til en direkte og løsningsorientert tilnærming, måtte hun tilpasse seg en mer ettertenksom arbeidsstil.
– «Jeg husker spesielt et møte hvor jeg rett ut spurte: ‘Hva synes dere om denne ideen?’ og fikk stillhet som svar. Jeg trodde først jeg hadde gjort noe feil, men senere skjønte jeg at folk her bare liker å tenke seg godt om før de svarer.»

Men det var også mye som imponerte henne. Hun elsket hvordan naturen var en integrert del av hverdagen.

– «Jeg hadde aldri sett noe lignende – folk som dro ut i skogen rett etter jobb, uansett vær. Det var som om naturen var en forlengelse av deres liv. Det inspirerte meg til å bli mer aktiv og tilbringe mer tid ute.»

En kveld ble Rieneke invitert til middag hos en ny norsk bekjent. Hun gledet seg stort, for dette var første gang hun skulle oppleve en ekte norsk middag. Hun ankom med forventning om en kveld full av samtaler og hygge.

– «Vi satt rundt bordet og spiste en fantastisk middag. Samtalene var rolige, men hyggelige. Etter desserten tenkte jeg: Nå starter den lange kvelden, akkurat som hjemme. Men så begynte vertskapet å rydde av bordet og smått hintet om at det var på tide å avslutte.»

Rieneke lo høyt da hun skjønte hva som skjedde.

– «I mitt hjemland hadde vi blitt sittende til midnatt, kanskje lenger! Vi ville drukket kaffe, pratet om alt mulig og kanskje hentet frem en flaske vin. Her var det over før klokken tjue.»
«Vi hadde takket nei til en invitasjon som startet klokken 21 fordi vi visste at vi allerede var opptatt. Det var så uvant, men det fikk meg til å tenke på hvordan kultur påvirker selv de minste detaljer i livet.»

Hva savnet hun mest fra hjemlandet? Her måtte hun ikke tenke lenge.

– «Definitivt kaffekulturen. Hos oss er kaffepausene en anledning til å sette seg ned, prate og dele ideer. Her var det mer ‘ta med kaffen til skrivebordet’. Og sykkelkulturen, selvfølgelig! I mitt hjemland sykler absolutt alle, overalt.»

Likevel fant hun raskt måter å kombinere det beste fra begge kulturene. En av hennes favorittaktiviteter ble å invitere kolleger og venner hjem, servere ost og vin, og skape en varm atmosfære for samtale.

– «Jeg har lært å sette pris på roen og stillheten her, men jeg prøver også å bringe med meg noe av den åpenheten og spontaniteten jeg er vant til. Jeg liker å tro at jeg har skapt en liten bro mellom de to verdener.»

I dag jobber Rieneke som administrasjonssjef på Kunstskolen i Bergen, en rolle som passer henne perfekt med hennes evne til å skape struktur samtidig som hun balanserer ulike perspektiver.

– «Det jeg liker best med jobben min er å kunne bruke både analytiske ferdigheter og de mellommenneskelige erfaringene jeg har fått gjennom livet. Det handler om å få ting til å fungere smidig, men også å forstå folk og kulturer.»

Rieneke har gjennom årene lært å verdsette kontrastene mellom sine to hjem. Overgangen fra tulipanenes symmetri til fjordenes majestetiske ro har ikke bare formet hennes personlige reise, men også beriket hennes profesjonelle liv.

– «Det handler om å finne balansen mellom det kjente og det nye, mellom tradisjon og fornyelse. Det er i dette møtet jeg har vokst mest, både som menneske og i rollen som leder.»

Hun ser frem til å fortsette å utvikle seg, både i jobben og i livet, og ønsker å bruke sin erfaring til å inspirere andre til å se verdien i ulikheter.

– «Jeg tror vi alle kan lære av hverandre. Uansett hvor vi kommer fra, har vi noe unikt å bidra med. Det handler bare om å lytte, dele og våge å være åpne for nye perspektiver.»